RAPPORT FRA FRIKSJONSMÅLINGER I
BUSKERUD SOMMEREN 1998

Statens vegvesen
Buskerud

Innhold

  1. Prosjektgruppe
  2. Konklusjon
  3. Sammendrag, måleverdier
  4. Bakgrunn for prosjektet
  5. Benyttet måleutstyr
  6. Friksjon og friksjonsmålinger
  7. Utførelse
  8. Vedlegg
  9. Kilder

1. Prosjektgruppe

Disse har deltatt i dette friksjonsprosjektet

Prosjektleder   Bjørn Skaar   Trafikkavdelingen
Betjening av måleutstyrOlav TveitUtbyggingsavdelingen
Innsamling av dataOlav TveitUtbyggingsavdelingen
Bearbeiding av dataSvein VoldsethUtbyggingsavdelingen
RapporteringSvein Voldseth Utbyggingsavdelingen

Eirin Torgersen i Norsemeter AS vært til stor hjelp når det oppsto spørsmål som ikke kunne besvares ut fra våre egne kunnskaper. Andreas Thorud vært behjelpelig med å finne data om dekketyper og leggeår på de målte parsellene.

2. Konklusjon

Gjennom resultatene fra de målingene vi har foretatt i denne undersøkelsen finnes det ikke grunnlag for entydig å betegne nylagte asfaltdekker som glattere enn gamle asfaltdekker under ellers noenlunde tilsvarende forhold. Dette ut fra en vurdering av gjennomsnittsresultater. Det er heller ikke nylagte massetyper som helt entydig gir lavere friksjonskoeffisient enn andre. Det som imidlertid kan leses ut av våre måleresultater er at det er tildels meget store variasjoner i resultatene, både når det gjelder nylagte og gamle dekker. Det er verdt å merke seg at vi har enkeltmålinger som viser friksj onskoeffisient ned mot 0,1, og gjennomsnittsverdier for strekning lik 0,3. Dette vil være steder eller strekninger som i en gitt situasjon kan være særlig risikofylte for motorsyklister. Det kan bemerke at den strekningen som ble målt med laveste enkeltmålinger er et nylagt dekke med kraftig "blødning", spesielt i sporene. I så måte skal den være et unntak i forhold til hvordan nylagte dekker skal være.

Spesielt viktig er det å legge merke til at gamle dekker utsatt for høy trafikkbelasting kan være like glatte, eller som vi også kan se, glattere enn helt nylagte vegdekker. For motorsyklister vil det ved våt vegbane være helt nødvendig å ta hensyn til dette. Uansett dekkealder og dekketype det kjøres på, bør kjørestilen tilpasses slik at ulykker unngås dersom friksjonsforholdene skulle være dårlige.

Vår Håndbok 018 stiller friksjonskrav til nye vegdekker som avhenger av trafikkmengde. Vi har her valgt å forenkle dette noe, og har sagt at fylkesveger har et friksjonskrav satt til >0,4 mens riks- og europaveger har fått friksjonskravet satt til >0,5.

3. Sammendrag, måleverdier

 Målt verdiSted/strekning
Laveste verdi0,11R287, hp. 02. Km. 7,790, h.side.
Laveste gjennomsnitt0,30E134, hp. 05. Km. 4,000-5,000. Ska16 fra -94.
Høyeste verdi0,91E134, hp. 05. Km. 6,209, h. side.
Høyeste gjennomsnitt0,76R32, hp. 01. Km. 0,000-1,300. Nylagt Ab11

4. Bakgrunn for prosjektet

På seminaret "MC i skuddet" ved Sundvollen i mars 1998 der bl.a. Statens vegvesen Buskerud og motorsykkelmiljøet i fylket var representert ble det vedtatt å gjennomføre et friksjonsmåleprogram på deler av vegnettet i fylket. Målet var å avdekke om nylagte asfaltdekker har lavere friksjon (er glattere) enn gamle asfaltdekker. Spesielt når de er våte. At dette er tilfelle har i lang tid vært en påstand blant motorsyklister, og det antas at flere MC-ulykker kan ha sin årsak i slik glatt nylagt våt asfalt.

5. Benyttet måleutstyr

Laboratorieseksjonen i Statens vegvesen Buskerud har og betjener utstyr for måling av friksjonsforhold på vegdekker. I dette tilfelle er det tale om en ROAR Mk. I utviklet og produsert for slike målinger av Norsemeter AS i Bærum. Dette måleutstyret tilfører en konstant vannfilm foran et standardisert målehul (uten mønster) slik at vi far en simulert våt vegbane. Utstyret gir mange ulike opplysninger ved måling, men vi har her konsentrert oss om de s.k. "Single"-resultatene. Disse verdiene beskriver den maksimale friksjonsverdien som kan hentes ut fra vegdekket. ROAR fungerer som en hydraulisk brems, der kraft påføres kontrollert til målehjulet blokkeres. En regneenhet overfører så resultater fra hver måling til en direkte lesbar friksjonsverdi. Målehastighet ca. 60 km/h, og det ble stort sett foretatt en måling pr. 2. sekund, men det er også foretatt endel målinger i dette programmet der frekvensen er satt til 4 sekunder. Dette for å redusere vannforbruket. (300 liter på tanken.) Måleutstyret kalibreres jevnlig mot en målestandard. (OSCAR, Vegdirektoratets målebil.)

6. Friksjon og friksjonsmålinger

Det er opp gjennom årene utviklet mange typer utstyr og metoder for måling av friksjon på asfalt- og betongdekker. Noe av dette er enkelt utstyr som best egner seg til måling på enkeltpunkt, mens andre typer er meget avanserte og gir flere typer opplysninger om dekket. Utstyr av sistnevnte typer kan være utviklet med tanke på måling av flyplassdekker, men det finnes etterhvert flere typer modifisert for måling av vegdekker. Innenfor dette er det igjen ulike måter å gjenomføre målingene på, slik at måleverdi fra et utstyr ikke uten videre kan sammenlignes med verdier fra et annet. Dette viser at Statens vegvesen burde vedtatt standard for måleutstyr og målemetoder.

7. Utførelse

Målingene ble utført i løpet av august/september 1998, og det ble søkt målt på et videst mulig spekter av nylagte dekker og dekker som har ligget noen år. Det ble også målt under forskjellige væreforhold; sol, skyet oppholdsvær og regn. Lufttemperaturen lå i området 8 - 15 grader, mens dekketemperatur ble registrert mye i området 10 - 20 grader. Det er i denne omgang ikke sett nærmere på hvilken innvirkning temperatur i luft og vegdekke kan ha på friksjonsforholdene. Det er gjennomført målinger både på fylkesveger, riksveger og europaveger. Totalt er det målt en strekning på ca. 310 kilometer. Måleresultatene er tappet fra regneenheten i måleutstyret og lagt over på PC der dataene er behandlet i regnearkprogram. Her er usikre data filtrert bort, slik at de resultatene som presenteres her skal være så gode som mulig. (Måleutstyret viser med tallverdi kvaliteten på hver enkelt måling). For at resultatene fra disse målingene skal være presentert på en enklest mulig måte vises det her bare strekdiagrammer der måleresultatene fremgår sammen med gjennomsnittsverdi for strekningen og en satt grenseverdi. Denne er litt forenklet satt til 0,4 for riks- og europaveger og 0. 5 for fylkesveger. Vegvesenets Håndbok 0 18 har friksjonsgrenser som avviker noe fra de grenser benyttet her, i og med at grenseverdiene der avhenger av vegens ÅDT (ÅrsDøgnTrafikk).

8. Vedlegg

  1. Måleresultater pr. strekning. (Som diagram.)
  2. Oversikt over strekninger, gjennomsnittsverdier, dekketyper og dekkealder.
  3. Om friksjon.

[Vedleggene er ikke tatt med i denne utgaven av rapporten. --red.]

9. Kilder

  1. ABATE sine hjemmesider på Internett.
  2. Norsemeter AS sine hjemmesider på Internett.
  3. Håndbok 018.
  4. Vegdatabanken.

 

Drammen, 26. april 1999.